KRIGSSEILERE FRA HADELAND

KRIGSSEILERE FRA HADELAND.

GRAN HISTORIELAG ARBEIDER MED EN OVERSIKT OG TRENGER TIPS OM NAVN

 

I Jon Michelets romanserie «En sjøens helt» kommer hovedpersonen Halvor Skramstad fra Rena i skogskommunen Åmot. 18 år gammel får han hyre som lettmatros på Wilhelmsen-rederiets linjeskip M/S Tomar. Det er desember 1939. Verdenskrigen er i gang i Europa og på havet, men norske skip er ennå nøytrale. Om bord i titusen-tonneren M/S Tomar får han kallenavnet Skogsmatrosen. Mens han seiler kloden rundt, rammer krigen Norge, og vår store handelsflåte får en stadig viktigere rolle på utefronten. I løpet av Halvors første år til sjøs endres verden for bestandig, og Halvor endrer seg med den. Han blir en krigsseiler.

Hovedpersonen i Jon Michelets romanserie En sjøens helt kunne like gjerne vært fra Hadeland.

 

Gran Historielag har satt seg fore å lage en mest mulig komplett fortegnelse over krigsseilerne fra Hadeland.

Lars Peder Skute har funnet 27 navn fra Stiftelsen Arkivet: Norsk senter for krigsseilerhistorie i Kristiansand. Vi tror det finnes flere med tilknytning til vårt distrikt, som ikke er registrert.

 

Hvis noen har opplysninger om dette, vennligst kontakt Lars Peder Skute, Kjell H. Myhre, l eller Andrea Gaarder i Gran Historielag.

Les mer om Stiftelsen Arkivet her:

http://stiftelsen-arkivet.no/Krigsseilerregistret

https://www.krigsseilerregisteret.no

 

 

FORELØPIG KJENTE KRIGSSEILERE FRA HADELAND

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ER EN KRIGSSEILER?

Historisk sett har meningene om hvem som er krigsseiler variert. Begrepet krigsseiler brukes i dag om sjøfolk i den norske handelsflåten som seilte under første eller andre verdenskrig. En utvidet definisjon av begrepet krigsseiler under andre verdenskrig er en som seilte for Nortraship, i hjemmeflåten, i marinen, samt på allierte og nøytrale handelsskip. Før krigsutbruddet 9. april 1940 var det ikke like klare skiller mellom uteflåten og hjemmeflåten, selv om det var mange som hadde tjeneste på skip som aldri anløp norske havner. Med den tyske okkupasjonen kom skillet som førte til at det store flertallet av norske sjøfolk seilte på skip kontrollert av London-regjeringen og de allierte gjennom statsrederiet Nortraship. Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) administrerte den store norske handelsflåten som befant seg utenfor de tyskokkuperte områdene. Ved krigsutbruddet 1. september 1939 besto Norges handelsflåte av 1982 skip, på til sammen vel 4,7 millioner bruttotonn. Mannskapet som hadde hyre på skip i tyskkontrollerte områder kom i hjemmeflåten og seilte langs norskekysten eller til kontinentet. Dette var farefull fart på linje med uteseilerne. Mange norske sjøfolk seilte også på utenlandske skip under krigen, både for allierte og nøytrale nasjoner. Til tross for bred historiefaglig enighet om at sjøfolkene i Handelsflåten sto for Norges viktigste bidrag til de alliertes seier under andre verdenskrig, er krigsseilernes historie fremdeles lite omtalt i norske skolebøker. Under krigen 1939-45 fraktet Nortraships krigsseilere nødvendig last som råolje (brenselolje), flybensin, allslags krigsmateriell, matvarer og soldater. 3211 norske sjøfolk (og 906 utlendinger) mistet livet i krigsforlis og 694 skip på til sammen 2,3 millioner bruttotonnasje gikk tapt (ifølge Sjøfartskontorets oppgaver). Rundt 4000 av de cirka 30 000 sjøfolkene i handelsflåten i 1939 var svært unge, mellom 14 og 18 år. De fleste var bare et par å eldre. Overgangen fra krig til fred ble vanskelig for mange. Noen krigsseilere ble alkoholiserte og hjemløse. De fikk liten eller ingen hjelp fra samfunnet. Andre slet med både fysiske og psykiske skader fra krigstiden, men forbausende mange klarte seg bra. (Bjørklund 1989, Stiftelsen Arkivet 2017.)